I 2021 skrev Larry Fink, lederen for verdens største fondsforvalter, skrev i sitt årlige investorbrev at “ingen utfordringer står høyere på våre kunders agenda enn klimaspørsmålet.”
Dette gjenspeiler en generell og økende uro blant folk. I Google Trends ser vi at søk etter “climate change” har økt betydelig de siste 10 årene.
Tidligere har næringslivets klimabekymringer primært vært knyttet til operasjonell-, økonomisk- og omdømmerisiko.
Dette i ferd med å endre seg. Vi står overfor en større omstilling.
BÆREKRAFT 1.0: DUGNADSARBEID
Næringslivet har i økende grad omfavnet bærekraft i løpet av de siste tiårene. Spesielt blant større bedrifter er det nå forventet at man er med på dugnaden og bidrar til lavere CO2-utslipp og reduserte sosiale ulikheter.
Bærekraftsrapportering er et eksempel på dette. I 2020 rapporterte 96% av verdens 250 største bedrifter om sitt bærekraftarbeid. Samtidig var det vanskelig å spore faktisk bedring i viktige bærekraftspørsmål. Både sosial ulikhet og klimautslipp fortsetter å øke.
Raz Godelnik setter fokus på dette i boken Rethinking Corporate Sustainability in the Era og Climate Crisis. Han slår fast at gapet mellom oppmerksomheten rundt bærekraft og næringslivets faktiske tiltak er drevet av en utdatert tilnærming, der bærekraft anses som dugnadsarbeid.
Dugnadsarbeidet er frivillig, langsomt og lite proft. Bedrifter forplikter seg kun til tiltak de er komfortable med, selv om det er langt mindre enn hva ekspertene forteller oss er nødvendig.
PROBLEMET MED BÆREKRAFT SOM DUGNAD
Næringslivet har valgt en forsiktig, steg-for-steg tilnærming til bærekraft fordi de famler i blinde uten helt å vite hva de skal gjøre og til syvende og siste ønsker å verne om profitten.
Man gjør små, forsiktige endringer, men utsetter de krevende spørsmålene.
Ketchupprodusenten Heinz er et godt eksempel. De har nylig lansert et 100% resirkulerbar lokk til ketchupflasken. Dette er resultat av 10 millioner kroner i investeringer og 185 000 arbeidstimer, i følge selskapet selv.
KLIMAENDRINGENE KREVER EN NY TILNÆRMING
Til tross for at næringslivet vet hva som står på spill, så har de i hovedsak tilnærmet seg bærekraft som om det var en dugnad.
Selv verdens største bedrifter har vært trege til å forplikte seg til CO2-nøytralitet innen 2050 - et mål som FN mener er nødvendig for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader og unngå de verste effektene av klimaendringene. Bare ca. 20 prosent av verdens 250 største bedringer har satt seg 2030-mål som er i tråd med nullutslipp innen 2050.
Selskapene som har forpliktet seg til nullutslipp er ofte avhengige av Carbon Offsets eller karbonforskyvninger. De betaler seg ut av problemet og kan fortsette sine CO2-utslipp uten å gjøre nødvendige endringer.
HVORDAN TRANSFORMERE BUSINESS BÆREDYGTIGHET
Ordskiftet rundt bærekraft har uten tvil endret seg. Mens vi pleide å snakke om samfunnsansvar (CSR), snakker vi nå om miljø, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG). Vi snakker om “purpose” og CO2-nøytrale produkter.
Men faktiske tiltak og omstilling står ikke i stil med ordskiftet, og kunder, investorer, myndigheter og aktivister begynner å bli utålmodige. Begrepet “grønnvasking” er et tydelig eksempel på dette. Det finnes knapt et verre stempel for bedrifter som sier en ting, men ikke følger opp i praksis.
Vi befinner oss ved et bøyningspunkt, der sosiale normer og forventninger er i rask endring. Hva som fungerte i går vil ikke fungere i morgen.
Vi vet ikke akkurat hvordan denne omstillingen vil se ut, men Godelnik mener at det nye paradigmet vil kreve en helt ny tilnærming til bærekraft i næringslivet.
TIDLIGE TEGN PÅ BÆREKRAFT 2.0: BÆREKRAFT SOM KONKURRANSEKRAFT
Vi begynner å se de første tegnene til at bærekraft for en mer sentral, strategisk rolle, både i næringslivet og fra interessenter rundt næringslivet.
Et godt eksempel er hvordan enkelte bransjer begynner å revurdere sitt forhold til oljebransjen. Noen aviser, som engelske The Guardian, har stoppet annonsesalg til oljebransjen. Denne trenden er ennå tydeligere i forhold til kullprosjekter, som en rekke forsikringsselskaper og banker ikke lenger støtter. Franske Crédit Mutuel har uttalt at de er villige til å tape penger “på kort sikt”.
Vi ser også at bedrifter stiller strengere og mer absolutte krav til leverandørkjeden sin. Salesforce har introdusert en bærekraftsklausul i sine leverandørkontrakter, som krever at leverandører setter mål for CO2-reduksjon.
Investorer begynner på sin side å vise muskler. Fidelity, en av verdens største fondsforvaltere, har kunngjort at de fra 2022 vil stemme mot styremedlemmer i bedrifter som ikke møter sine klimaforpliktelser.
Sett i sammenheng med mer aktiv og ambisiøs politikk fra myndighetenes side og nye normer og forventninger fra forbrukere og samfunnet mer generelt, så er det tydelige tegn til at den gamle tilnærmingen til bærekraft er i ferd med å erstattes med bærekraft 2.0. Spørsmålet er når, ikke hvis, omstillingen skjer.